Verdens vanndag og familiebesøk!

22 mars var verdens vanndag og det ble feiret med vannkappløp i baljer mellom gatene i Belén. Alle av barna som ønsket å være med, kunne svømme og hadde med seg en stor nok balje, fikk delta. Med både deltakere og heia-gjeng på plass, begynte konkurransens mange runder, med både semifinaler og finaler for to ulike klasser (store og små barn).
Noen kom ikke helt frem til mål fordi transporten deres sank, men alle koste seg helmaks og det ble masse bading og heiarop. Den solfylte ettermiddagen endte med premieutdeling, noen klaprende tenner og stor applaus.

Forrige uke fikk vi gjensyn med både familien Solberg og Bjønness, så har vært og sett på det meste som Iquitos har å by på. Inkludert jungeltur med fisking, bading i Amazonas og overnatting blant endel skumle (og farlige) edderkopper (sov i hus med myggnetting, men det stopper ikke de ulike krypdyrene), sommerfuglfarm, båttur i Belén, deltagelse på aktivitetene til Crea Belén, avslappning i hengekøyer, henging på el Boulevard og utallige mototaxi-turer. Koste oss masse!

Ellen og Ida (Maia's søster) på båttur på Amazonas

Ellen får teste blåsevåpen

Når vi kom tilbake på jobb ble det også klart at det har regnet så mye og vannet har steget enormt, så mange av familiene i Belén må evakueres. Mange lever nå helt opp mot taket sitt, etter å ha bygget nytt gulv både to og tre ganger. Skolene har begynt å ta inn vann og det er mulig at undervisningen ikke kan fortsette før mai/juni. Aktivitetene til Crea Belén er for tiden satt på pause siden mange av lokalene er oversvømt og mange av familiene er på flyttefot.

Nå er det straks påske og vi er innstilt på å utnytte alt Iquitos har, etterhvert som ukene vi har igjen begynner å gå mot slutten.

God påske til alle i både kalde og varme strøk!

Med vann opptil halsen....

I forrige uke var første uke med "talleres" med barna i Belén etter en lang jule - og planleggingsferie.
Vi var begge veldig gira på å komme i gang med arbeidet.
Ellen var først ute med sin sektor på tirsdagen med Carmen som hun jobber med. Vi dro avgårde med båt i solskinnet for å hente barna hus etter hus. Sektor 9 hvor Ellen jobber er såpass langt ute at det er for dypt for broer, og man må derfor ta i bruk båtene; "llevo llevo". Alle ungene ble presset oppi båten, til sammen rundt 19 stk i en båt, og avgårde til sektor 12 som ligger lengst ute. Grunnen er at lokalet i sektor 9 i Belén ikke kan brukes, og man må derfor bringe ungene avgårde til en annen sektor, noe som ikke er veldig populært.
Vi hadde et koselig "møte" med barna der vi lekte, laget ID- kort som ble fint pyntet opp med bilder og alt, og endte alle sammen opp i elven.

På torsdag hadde Maia "taller" med barna i sektor 5 med Puri og Joe. Sektor 5 er en av de nærmeste sektorene, og man kan derfor komme seg frem til lokalet ved hjelp av broer. Men denne torsdagen var der problemer med lokalet, og de måtte hente alle ungene for å så dra avgårde til sektor 7 i båt. Grunnen var at "Zapo" som er sikkerhetspolitiet i Belén, hadde inntatt lokalet og det kunne derfor ikke brukes. (Noe som heldigvis er ordnet nå) Det ble holdt en presentasjonsrunde, lekt noen leker før Id- kortene ble pyntet opp.

Belén i denne tidsperioden når vannet stiger, har sine vanskeligheter for jobbingen. Det er større kostnader, krever mer tid og krefter fra oss som jobber og det er farligere når kvelden faller på. For oss er Belén som det unike flytende samfunnet det er, veldig spennende. Allikvel ser man klart problemstillingene da ved at elven brukes til søppelkasse, do, dusj, vaskemaskin, mat etc. Senest i dag var det en død hund som kom flytende i vannet. Alt dette har sine konsekvenser på huden og helsen til barna som hver dag bader og lever av dette vannet. Det henger også plakater for å samle opp søppelet, slik at sykdommer som Dengue- feber ikke skal utvikle og spre seg.

Nå er en ny uke i gang, og jobbingen fortsetter tross en økende elv. I Belén har allerede flere hus nå vann på gulvet, og regnet gjør at den fortsetter å stige. Iquitos som er omringet av elver på alle kanter, har sendt ut rød alarm som betyr at det er fare for at distriktene som ligger nærmest elven må flytte på seg. Dette skjer tydeligvis hvert år.
Men hverken pøsregn, varme (vi har vært mye gjennomvåte av begge årsaker) eller stigende elver stopper oss nå som vi går inn i den siste tiden av uteoppholdet.

Teaching English

To put some of our skills to use, we have started with English-lessons for the children/youth in Belen. All the "promotores" that are a part of the project have the chance to come and learn English. So two times a week for two hours, we try to teach them the difference between "how are you" and "how old are you", but also numbers, colors and different phrases. It is interesting and a challenge to teach them. Some pick up things very fast, while others have some very challenging concentration problems. We wonder how the kids learn at school, because the classes are even bigger and there is only one teacher.
The kids are lovely and very eager to learn. Especially when we play different games like "bingo" and Twister with words and numbers in english. Following the rules and not just write in the numbers as you go along, is a bit difficult for some ;)

Learning the alphabet by making the letters with their whole body

The classroom is a house that is surronded by the water and all the kids have to use boats to get there. So we never know how many will come and especially on rainy days, when the people in Belen usually stay inside. To get to Belen and our classroom, we have to take a motortaxi to Belen, walk down some stairs, get our balanced tested walking on planks with running children and dogs and for the last little bit we take a canoe. Now we are used to it, but sometimes we realize how special it really is. :)

Belen under water

Also, it's been raining heavily in Iquitos for the last week, which has resulted in cold weather (for the circumstances) and a red alarm from the government, who are concerned that the river will increase even more and cause damage (but this happens every year apparently). We have missed our Converse and jeans :)

Et karnival uten like!

Hele februar i Iquitos preges av den storslåtte karnival- tradisjonen. Dette betyr at du på et hvilket som helst tidspunkt kan bli kastet vann på - da spesielt når man er hvit, ekstraordinære som vi er - fra passerende motorsykler eller når du selv er i en motortaxi.

Denne helgen gikk selve hovedattraksjonen av stabelen. Det hele begynte med lørdagen da man så folk gikk gatelangs med poser fulle av vannballonger, familien reiste de berømte palmetrærne med gaver og musikken stod på full guffe til langt på kveld. Vi dro avgårde for å se på kåringen av årets "Amazonian dragqueen". Det var mildt sagt imponerende oppkledning på alle deltakerne, og vi ble stående og måpe mer enn en gang - for noen flotte damer!
Hele uken har det vært en drepende varme og absolutt intet regn, men så klart når vi stod ute høljet det ned - både katter og hunder. Ikke en flekk va tørr da vi kom hjem - og vinneren av konkurransen ble en flott blondine...

På søndagen var den store dagen. Vi startet tidlig med å fulle opp ca. 100 vannballonger som vi tok med oss i motortaxien. Vi, Carolina, Marco og Paddy klare for karnival - noe resten av Iquitos uten tvil også var!
Motorturen ble vanvittig artig - folk kaster bøtter med vann, harde vannballonger, melk, blått vann - alt va du kan tenke deg treffer deg før du får lukket øynene. Men vi kastet hardt tilbake - og gjekk om folk fikk hakeslepp når de så "gringoer" være med på leken. La venganza de los gringos.

Da vi kom fram til destinasjonen, huset til en bekjent av La Restinga, fulgte flere timer med galskap. Det hele kan oppsummeres i vann- og malekrig med folk i alle aldre, bekjente og ukjente, i flere timer. Ansiktene våre skiftet farge fra blått til grønt til gult, og var aldri et sekund tørre. Det hele endte med at vi danset rundt palmen med gaver, før vi (alle sammen fikk prøve) hogget ned palmen og spurtet om kapp for å få en gave. Ellen fikk med seg en del av noe som lignet på et teppe og en teddybjørn, mens andre kom seirende ut av det hele med opptil 5 nye kjoler.

Det hele var super gøyalt - og vi har planer om å fortsette tradisjonen i Norge og Canada. For hei alle sammen, MAIA SKAL TIL UBC neste år!

Nos vemos chicos!

I inkaenes fotspor....

Solnedgang over Stillehavet i Lima. Gjett om vi hadde savnet havet!

 De siste ukene har vi vært på farten og feriert litt. Først på timeplanen stod "Inkatrailen" og Cusco, deretter gikk Infield av stabelen en time utenfor Lima på et koselig leirsenter ved stranden kalt Kawai. Har vært to herlige uker med mange gøyale og minneverdige opplevelser, og utrolige mange flotte folk har passert vår vei. Ikke minst har det vært to uker med fysiske og psykiske utfordringer, da med tanke på Inkatrailen!, men gjett om vi, "jernkvinnene", kom seirende ut. Nå er vi tilbake i varmen i Iquitos, og storkoser oss med det. Vår kjære "profesora" Nine kommer med familien på besøk, så vi skal vise dem vårt nye hjem sammen med de gamle Hald- studentene. Oppsummert: Konge ferie, men nå venter nye oppgaver og festligheter og team Elma er klare. Prekast! :)

 
 "El Camino del Inca" - 4 dager med nesen mot Macu Picchu:

Jentene klare for avgang.

InfoCusco-gjengen; To nordmenn, to australiere og en hel sulamitt med argentinere.

Naturen var "pusttakende" og overraskende lik Norge. Her toppen "Veronica" som vi så fra teltet vårt om morgenen.

Dag 2 på InkaTrailen var forferdelig tung - vi besteg over 1000m på bare noen timer. Det bar RETT oppover på steintrapper, og mer enn en muskel i kroppen skrek i smerte.

Pausested med "la sierras" flotte damer som solgte energibomber til oss vandrere.

Oppover, oppover, oppover. Toppen her er det høyeste punktet, "Dead Womans Pass", på 4215moh. De siste tusenmetrene var veldig tunge med tanke på høyden, og vi følte begge vi hadde kols der vi pustet og peste.

Ellen med sin 17kg sekk på toppen, godt død egentlig. De fleste som går turen kjøper bærer for bagasjen, men stae speiderjenter fra Norge bærer selv. Ellen fikk faktisk tilbud om å bli bærer på InkaTrailen - et arbeid som sjelden utføres av jenter! Da ble Ellen glad.

Hele gjengen med bærerne i orange.

Våre to flotte guider; Clever og Henry.

Utsikten fra Runkuray dag 3. Nydelig!

Endelig til topps.

Jentene som var først på toppen. Lykkelige og nostalgiske i fjellandskapet.

Arkeologisk Inkatempel langs ruten dekket i et hav av skyer.

Skydronningen.

Vi presenterer; Machu Picchu! Her skulle vi sett soloppgangen over Machu Picchu, men værgudene var ikke helt på vår side. Men da vi tok til å blåse, fikk vi etterhvert se nydeligheten ovenfra.

Øsende, pøsende regnvær. To våte, men stolte, jenter som fullførte InakTrailen.

Bildeleking i Machu Picchu.

Machu Picchu.

Infield Mala - Kawai:

Storfornøyde med klesvask i Limas solskinn etter kalde Cusco. Og godt å se Marit igjen! :)

Litt leking blant all snakkingen - artig gjeng.

Lover at vi faktisk jobbet litt også. Imellom soling, bading/hopping i bølgene, surfing, mat, latterkramper.

Guttaboys - måtte manne seg litt opp i jentenærværet.

To Brasilianere "going peruvian stile" - InkaKola og "pollo a la brasa".

Markedtur i Mala - den beste frukten som tenkes kan.

Infield extended version; En gjeng ble igjen i Lima over helgen, og storkoste seg i hovedstaden. Denne flotte gjengen + Ellen bak kamera. 

 

 

Hasta luego!