Hele februar i Iquitos preges av den storslåtte karnival- tradisjonen. Dette betyr at du på et hvilket som helst tidspunkt kan bli kastet vann på - da spesielt når man er hvit, ekstraordinære som vi er - fra passerende motorsykler eller når du selv er i en motortaxi.
Denne helgen gikk selve hovedattraksjonen av stabelen. Det hele begynte med lørdagen da man så folk gikk gatelangs med poser fulle av vannballonger, familien reiste de berømte palmetrærne med gaver og musikken stod på full guffe til langt på kveld. Vi dro avgårde for å se på kåringen av årets "Amazonian dragqueen". Det var mildt sagt imponerende oppkledning på alle deltakerne, og vi ble stående og måpe mer enn en gang - for noen flotte damer!
Hele uken har det vært en drepende varme og absolutt intet regn, men så klart når vi stod ute høljet det ned - både katter og hunder. Ikke en flekk va tørr da vi kom hjem - og vinneren av konkurransen ble en flott blondine...
På søndagen var den store dagen. Vi startet tidlig med å fulle opp ca. 100 vannballonger som vi tok med oss i motortaxien. Vi, Carolina, Marco og Paddy klare for karnival - noe resten av Iquitos uten tvil også var!
Motorturen ble vanvittig artig - folk kaster bøtter med vann, harde vannballonger, melk, blått vann - alt va du kan tenke deg treffer deg før du får lukket øynene. Men vi kastet hardt tilbake - og gjekk om folk fikk hakeslepp når de så "gringoer" være med på leken. La venganza de los gringos.
Da vi kom fram til destinasjonen, huset til en bekjent av La Restinga, fulgte flere timer med galskap. Det hele kan oppsummeres i vann- og malekrig med folk i alle aldre, bekjente og ukjente, i flere timer. Ansiktene våre skiftet farge fra blått til grønt til gult, og var aldri et sekund tørre. Det hele endte med at vi danset rundt palmen med gaver, før vi (alle sammen fikk prøve) hogget ned palmen og spurtet om kapp for å få en gave. Ellen fikk med seg en del av noe som lignet på et teppe og en teddybjørn, mens andre kom seirende ut av det hele med opptil 5 nye kjoler.
Det hele var super gøyalt - og vi har planer om å fortsette tradisjonen i Norge og Canada. For hei alle sammen, MAIA SKAL TIL UBC neste år!
Nos vemos chicos!
