I inkaenes fotspor....

Solnedgang over Stillehavet i Lima. Gjett om vi hadde savnet havet!

 De siste ukene har vi vært på farten og feriert litt. Først på timeplanen stod "Inkatrailen" og Cusco, deretter gikk Infield av stabelen en time utenfor Lima på et koselig leirsenter ved stranden kalt Kawai. Har vært to herlige uker med mange gøyale og minneverdige opplevelser, og utrolige mange flotte folk har passert vår vei. Ikke minst har det vært to uker med fysiske og psykiske utfordringer, da med tanke på Inkatrailen!, men gjett om vi, "jernkvinnene", kom seirende ut. Nå er vi tilbake i varmen i Iquitos, og storkoser oss med det. Vår kjære "profesora" Nine kommer med familien på besøk, så vi skal vise dem vårt nye hjem sammen med de gamle Hald- studentene. Oppsummert: Konge ferie, men nå venter nye oppgaver og festligheter og team Elma er klare. Prekast! :)

 
 "El Camino del Inca" - 4 dager med nesen mot Macu Picchu:

Jentene klare for avgang.

InfoCusco-gjengen; To nordmenn, to australiere og en hel sulamitt med argentinere.

Naturen var "pusttakende" og overraskende lik Norge. Her toppen "Veronica" som vi så fra teltet vårt om morgenen.

Dag 2 på InkaTrailen var forferdelig tung - vi besteg over 1000m på bare noen timer. Det bar RETT oppover på steintrapper, og mer enn en muskel i kroppen skrek i smerte.

Pausested med "la sierras" flotte damer som solgte energibomber til oss vandrere.

Oppover, oppover, oppover. Toppen her er det høyeste punktet, "Dead Womans Pass", på 4215moh. De siste tusenmetrene var veldig tunge med tanke på høyden, og vi følte begge vi hadde kols der vi pustet og peste.

Ellen med sin 17kg sekk på toppen, godt død egentlig. De fleste som går turen kjøper bærer for bagasjen, men stae speiderjenter fra Norge bærer selv. Ellen fikk faktisk tilbud om å bli bærer på InkaTrailen - et arbeid som sjelden utføres av jenter! Da ble Ellen glad.

Hele gjengen med bærerne i orange.

Våre to flotte guider; Clever og Henry.

Utsikten fra Runkuray dag 3. Nydelig!

Endelig til topps.

Jentene som var først på toppen. Lykkelige og nostalgiske i fjellandskapet.

Arkeologisk Inkatempel langs ruten dekket i et hav av skyer.

Skydronningen.

Vi presenterer; Machu Picchu! Her skulle vi sett soloppgangen over Machu Picchu, men værgudene var ikke helt på vår side. Men da vi tok til å blåse, fikk vi etterhvert se nydeligheten ovenfra.

Øsende, pøsende regnvær. To våte, men stolte, jenter som fullførte InakTrailen.

Bildeleking i Machu Picchu.

Machu Picchu.

Infield Mala - Kawai:

Storfornøyde med klesvask i Limas solskinn etter kalde Cusco. Og godt å se Marit igjen! :)

Litt leking blant all snakkingen - artig gjeng.

Lover at vi faktisk jobbet litt også. Imellom soling, bading/hopping i bølgene, surfing, mat, latterkramper.

Guttaboys - måtte manne seg litt opp i jentenærværet.

To Brasilianere "going peruvian stile" - InkaKola og "pollo a la brasa".

Markedtur i Mala - den beste frukten som tenkes kan.

Infield extended version; En gjeng ble igjen i Lima over helgen, og storkoste seg i hovedstaden. Denne flotte gjengen + Ellen bak kamera. 

 

 

Hasta luego!

"Que chevre!"

Nå som vi har vært i Peru i over 3 måneder er det på tide å nevne noen til tider småmerkelige vaner og hverdagsting som vi har kommet over:

- Hvem har ikke hørt om "African- time"? Kanskje er "Peruvian- time"  et nytt begrep for oss, men i det er innbakt i de peruanske kroppene. Her i Peru, og spesielt i varme Iquitos, går alt til sin tid, og på sin egen måte. Verden ligger alltid foran dine føtter, så den klarer nok vente litt til. Så enn time eller to eller tre for seint, skader vell ikke ey?

- Møtestrukturen er ikke helt etter våre norske "vi-er-veldig-glad-i-planer-og-klokkeslett" - hoder, så møter som går over har ingen markert begynnelse eller slutt, og mangler agenda for møtet, kan til tider være utfordrende.

- Poser: Peruanere elsker poser! Når man går på butikken, får man nesten en liten pose per ting. Små, hvite, rare plastikkposer. Kjøper man en ost, får man plastikk til hver eneste av de kanskje 15 ostebitene, og må pakke opp hver som en julegave. Og trenger man virkelig en pose til en flaske brus?

- VERDENS MEST FANTASTISKE SKYER, uten tvil! Store og magestetiske, tredimensjonale skyer.

- Brøling er kult! På gaten, i huset, på kinoen, til "gringa"-jentene som går forbi. Spesielt å brøle "How are you MISTER?", plystre, "Hola guapa" til hvite jenter uten noen form for filter, selv når din kone står med ditt barn ved siden av. Kult eyh?

- Alt er "los chinos" sin feil. Kineserne som holder på med veiarbeid i Iquitos for skylden for alt: Hvis det ikke er vann, hvis det ikke er internett, hvis det er trafikkproblemer - "a culpa de los chinos!"

- Ikke tull med edderkopp, og ikke klø på myggstikkene - det fører bare til trøbbel!

- Ris og kylling er livet. Den peruanske nasjonalretten uten tvil. Og banan kan serveres til alt, både stekt, kokt, smashet, knødret sammen til en ball, rå - you name it.

- Der finnes egne reisepriser for peruanere - hørt på maken! Flybilletter til peruanere - 45 dollar, utlendinger - 120 dollar. Det er deilig å være norsk i Peru?

- Hvorfor gå når man kan ta motortaxi? Peruanere går sjeldent, de tar motortaxi eller kjører, om det så er rundt hjørnet. Mens vi rare nordmenn tar beina fatt, og blir på hvert hjørnet stoppet av motortaxier som ikkje skjønner vi bare prøver å krysse veien og ikke venter på dem.

- Der finnes utallige typer Cola (Coca Cola, Kola Real etc.), hvor Inka Kola er den peruanske nasjonaldrikken. En gul brus med smak av norsk julebrus, mmm! 

- En uskrevet regel i Iquitos gater og caféer, er tydeligvis at "hvitinger" skal hilse på hverandre.

- Lærdom: Ikke stole på en som først virker som en hvit turist som trenger hjelp, for han kan lure deg raskere enn du kan si "Naiv".

- Kjeks og småsnacks spises konstans. I butikkene finnes ikke godterihyller, men kjekshyller med en uendelig utvalg av kjeks: Salte, søte, runde, firkanta, med krem, uten krem, små, store etc.

- Papir hives ikke i do - så enkelt er det!


- Internettet her får skilpadder til å virke raskere enn lynet.

- Rotter som løper over veien eller som ligger døde i elvekanten, er et normalt syn.

- Søppelkasser er tydeligvis tulliball for det er et sjeldent syn.

- Gjestfrihet er en viktig del av den peruanske ånden. Mat skal deles, alle skal prates med, ingen skal ikke føle seg velkommen.

- Sysselsetting er veldig viktig. En liten butikk kan ha opptil 4 arbeidere, noe vi har resumert med at er for å sysselsette flest mulig. I Lima på universitet der vi hadde spansktimer, jobbet det utallige gartnere så beddene ble daglig lukt og vannet.

- Har man vondt en plass, er piller tingen. Noe man kan få kjøpt nesten i løsvekt også på markedet!

- Naturmedisiner er undervurdert fra vår side. Jungelen skjuler mang en hemmelighet. 

- "Que chevre!" = så koselig/bra/artig etc., er et MYE brukt uttrykk.

- Frukt brukes til alt (og gjett om frukten her er god! mmm), selv til å lage chips/snacks som vi konsumerer med stor glede!

- En dag blir aldri som man ser for seg - alltid full av overraskelser, både gode og til tider dårlige. 

- Latter forlenger livet, for jammen kan peruanere le!


Mucho amor de Elma.

Making haste slowly?

You might have wondered why we named our blog "Making haste slowly", the reason is simple and it has a name: Øyvind Aadland.

One of the first presentations we had at Hald during the fall- semester, was held by the general secretary of Stromme Foundation, Øyvind Aaland. He talked about the subject of "Intercultural communication", and adviced us on how to best adapt to a new culture. However, he also told us a lot about development work and what he considered the most important way to eradicate poverty. And here came the quote: "Making haste slowly". It was told in the context of how to work towards a better world, that we cannot have hurry at the same time that we cannot wait. Therefore we have to make haste slowly.

Stromme F. works in different regions of the world; South- America, East- Africa, West- Africa and South- Asia. Although the main office is in Norway, the regional offices are exclusively run by locals. At times things may be done differently and with other timeperspectives than "the norwegian way", but this way of working gives the community what we consider the most important thing in development work; knowledge, empowerment and infrastructure. Both those who work at the offices and the local organizations given support recieve courses in different subjects such as working with children. The reason why it is important to work with locals, is that they know better than anyone what needs to be done and get closer to those who need support.

"The fastest way to the mountain top is the zig - zag way" (Aadland) - to reach a goal, small or big, can never be reached easily. One has to work to find the best way, which often goes zig - zag, and not have hurry and risk breaking a leg reaching the top.

This became a very serious blogpost, but we hope it gave more understanding. Because we are here in Iquitos trying to make haste slowly, something that actually comes naturally considering the peruvian time! :)

Maia & Ellen - Team ElMa.

Feliz navidad y prosperó nuevo año!

We have now spent a wonderful "christmas"-week here in Iquitos with Marit, Karen and Heidi (wonderful british girl who volunteers in Lima) who came to visit us from Lima. Christmas Eve we spent baking gingerbread, eating christmas porridge and watching the norwegian classic "3 nøtter til Askepott" (Cinderella). When Christmas rang in at 5 o`clock, we dressed up and went to get our Christmas feast dinner. In Peru they normally eat turkey at midnight, but the rebells that we are - we ordered pizza at 7!

 We had a really good time eating and talking, and with candles and blinking christmaslights we actually got a taste of Christmas even in Amazonas. After dinner we walked up to the crowded main square "Plaza de Armas", and watched a bit of the Christmas service in the church. Afterwards we did a very norwegian thing: we dressed up a chair with presents an christmaslights, and danced around it singing christmas carols - trust us, it was more than one person that stopped outside our door. Afterwards we opened presents, ate gingerbread and panéton (sweet bread they eat a lot in Peru for christmas) and watched the fireworks at midnight. Christmas in the jungle do work!

The rest of the week we spend visiting a lot of different sites in and around Iquitos. The result is extremely good memories, funny photos and red shoulders.

The 25th: Quisticocha - laguna with animals living under horrible conditions. It was crowded, and people circeled around us to watch the gringas in bikini - woho!

So not scared...!

The 26th: Dresshopping in Iquitos. With fashionshow  and more fireworks during the evening.

The 27th: Pilpintuwasi - butterflypark: We tok a boat out to a small "comunidad", and walked to the park. It was boiling hot, we watched and learned a lot about the butterflies (the only live for max. 3 months) and the other animals rescued from being sold at the market. A monkey tried to steal Maias purse, and we were told more than once that they could kill us. Nice!

Can you spot the butterfly?

The 28th: Monkey Island: The best experience. We took a speedboat out to this island, and was showed around more or less in the jungle. There were different kinds of monkeys all over the place, we played with them, fed them and discovered how humanlike they are. While walking around in the jungle looking at the plants and monkeys, we got to taste fresh fruits from the trees - mmm! We got eaten alive by the mosquitos, and the ants bite really hard. We considered staying there. That days` funny comment was when we were dropped of at a small comunity to catch a boat, there was also a delivery boat with beer. A woman was sure the hundreds of beers were ours, the 5 nineteen year old, white girls.....!

Who`s the animal?

 

The 28th: Belén: We wanted to show where we work, so we took a motocarro down to Belén. The river had increased a lot. For example in Ellens sector (9) there was no longer streets of sand, but water. We payed for a small boattrip on the river. We got a fantastic view over Iquitos and Belén floating on the river Itaya. Afterwards we walked arouns most of the day at the marked, watching and trying out different specialities. We also got a lot of funny "gringa"- comments: "oo, carne blanca" (= white meat), "Ey, tengo marijuana" (I have marijuana) and "olala".

Now its the 29th, and we just sent the girls back to the big city after a wonderful week. Now a new year is waiting at the door step, and hopefully it will be a good year without "mala suerte"!
We hope you all had a Merry Christmas and we wish you a Happy New Year.

                                                   Besitos y abrazos de Maia y Ellen.

Ut på tur!

Vi har nå fått ferie og bestemte oss for at vi trengte en tur ut av Iquitos. Så neste stopp ble Nauta med taxi-combi.

Ut av Iquitos ble det grønt og mer grønt. Begynte å skjønne at vi faktisk er vidt i jungelen.

Nauta er egentlig en mindre, renere og mye roligere versjon av Iquitos. Utrolig behagelig å faktisk ha stillhet.

En liten gåttur utenfor Nauta sentrum ligger "Legends Lodge", et åpent hus/hostel drevet av en canadisk dame. Slappet av i hengekøyene, ble fortalt historier og hørte på lydene fra jungelen.

Dagen etter tok vi fullstappet båt (som måtte komme tilbake for å ta med oss...) nedover elven for å komme til en landsby med utkikkstårn. Nøt fantastisk utsikt, kokosnøtt og herlig regn!

Når vi skulle dra tilbake var det ingen båter å se, men møtte en brasiliansk turist med egenleid båt som vi fikk sitte på med. Heldig, for regnet holdt på hele turen hjem.

På ettermiddagen tok vi buss tilbake til Iquitos og alt bråket igjen. Men fikk oss en gledelig overraskelse når vi så bytorget. Der var det pyntet med lys, jungelinspirert julekrybbe og et band som spilte julesanger. Stemning!

Adventstid i jungelen

Lenge siden siste oppdatering, dette fordi: 1. Vi har skrevet oppgave denne uken, og derfor delegert all vår tid til dette. 2. Vi har enormt treigt internett, så å skrive blogg er av og til en pest og plage. 3. Vi har glemt det bort....!

For to uker siden fikk La Restinga besøk av en dame fra Lima som holdt ulike workshops med hele teamet, inkludert oss. Det var spennende øvelser som gikk på å bli bedre kjent med din egen kropp, da spesielt innvendig. Det ble mye gulvkontak, pusteøvelser og morsom stemmetesting.

På lørdagen var vi klar for den store avslutningen med alle deltakerne i prosjektet. Vi dro avgårde fra Belén i 5 fullstappa busser, og dro til et lokale med badebasseng til glede for alle. Det ble en flott dag som resulterte i solbrente gringas, kraftig regnstorm og mye gøy i  badebassenget. På slutten delte vi ut diplomer til ungene i sektorene våre (her måtte vi også gi en hilsen på spansk over mikrofon for de godt over 100 menneskene!), før vi dro hjem.

På kvelden var det en slags demonstrasjon på Plaza de Armas for et renere Iquitos - "Iquitos te quiero Lindo" - som vi dro avgårde. Vi nøtte opp i hvite skjorter med lys i hånden da klokken slo 8, men det begynte så klart over en time etter det skulle. Man må bare elsker peruaneres punktlighet! Det ble en stemningsfull markering med flammedans fra La Restinga gutta, rapping, lystenning og til sist kosting av gaten.



Denne uken har vi som nevnt skrevet for det meste, samtidig hatt noe engelskundervisning med Enrique som skal til Norge neste år. Høydepunktet var våre fantastiske hjemlagte rundstykker med geitost som vi fikk i posten - en liten bit av Norge i jungelen. Har vært en uke med litt hjemlengsel, noe som var ventet nå i juletidene. Det er nemlig ikke særlig lett å få julestemning her i sauna-varmen, men vi prøver med både musikk, lys, risengrynsgrøt og lussekatter. Nå gleder vi oss til julebesøk på fredag av Marit, Karen og Heidi som er en vennine av dem fra England.

Ukeslutt

 Denne uken har overraskende nok heller ikke vært "normal". Preget av at ferien nærmet seg har det gått i avslutninger og evalueringer. Igår var vi på kino med alle barna La Restinga jobber med fra Belen og så "Happy feet 2". Veldig koselig! Tidligere uke var Ellen med og intervjuet barn og kvinner om ulike viktige spørsmål. Fra hvor det kan være mennesker som kan gjøre dem vondt, til om de blir sinte om noen slår dem og om det er normalt at unge jenter går ut med eldre menn. Intervjuene var både med barn og kvinner som er en del av La Restingas prosjekt og ikke. På den måten kan de se noe av effekten de forskjellige aktivitene de jobber med.

Avslutning med barna i sektor 9

Onsdag og fredag hadde vi avslutninger med barna i hver vår sektor. Gjort oppgaver, spilt masse musikk, danset og spist kake :) Foreldrene og lærere var også invitert, men oppmøtte varierte veldig. I Maia's sektor var det mange mødre som kom, mens hos Ellen var det litt for langt å gå. Lokalet til sektor 9 ligger nemlig i sektor 10, som 5 minutter lenger bort. Fedre og lærere glimret med sitt fravær. Var uansett en hyggelig kveld, der mødrene fikk høre alt om hva de har vært igjennom og barna fikk visst frem arbeidet sitt.

Torsdag var 1 desember og hiv/aids-dagen. Sammen med mange skoleungdommer og forskjellige organisasjoner gikk vi i noe som minnet om både 17.mai- og demonstrasjonstog. Masse musikk, røde sløyer og store bannere. La Restinga bidro med argentinske trommer og dans. Gringaer som prøver å blende inn i et dansende tog får selvfølgelig noen blikk.

1 desember, hiv/aids-dagen

Dans til argentiske trommer i hiv/aids-toget. Ellen ble skikkelig god eterhvert!

Ellen fikk æren av å bli intervjuet om spørsmål angående hiv/aids av en mann med mikrofon. Vet ikke helt hvor de kom fra..

Forrige helg ble vi også robbet på vei hjem lørdag kveld. Var bare en veske som forsvant fort fra Maia's skulder, forholdsvis udramatisk, men veldig kjedelig. Heldigvis bare en mobil, småpenger og nøkkel som ble tatt. Denne uken kom også helsedepartementet på husbesøk i form av en mann med insektsgift på ryggen og stor "høytrykkspyler" i hånden. Han og assistenten gikk fra hus til hus for å spraye ut beskyttelse mot dengue-myggen. Uten forvarsel måtte vi ut av huset en times tid. Det er visst noe vi må bli vant til.

Desember ble det denne uken, som betyr at vi har startet på vår egen hjemmelagde aktivitets-julekalender. Til nå har vi vært på Mercado Belen, hatt tacokveld og hatt dansekveld ute med de andre vi bor med :)

Fjerde luken i vår aktivitetskalender: Chillax på Casa Fitzarraldo.