Viser innlegg med etiketten Lima. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lima. Vis alle innlegg

torsdag 9. februar 2012

I inkaenes fotspor....


Solnedgang over Stillehavet i Lima. Gjett om vi hadde savnet havet!
 De siste ukene har vi vært på farten og feriert litt. Først på timeplanen stod "Inkatrailen" og Cusco, deretter gikk Infield av stabelen en time utenfor Lima på et koselig leirsenter ved stranden kalt Kawai. Har vært to herlige uker med mange gøyale og minneverdige opplevelser, og utrolige mange flotte folk har passert vår vei. Ikke minst har det vært to uker med fysiske og psykiske utfordringer, da med tanke på Inkatrailen!, men gjett om vi, "jernkvinnene", kom seirende ut. Nå er vi tilbake i varmen i Iquitos, og storkoser oss med det. Vår kjære "profesora" Nine kommer med familien på besøk, så vi skal vise dem vårt nye hjem sammen med de gamle Hald- studentene. Oppsummert: Konge ferie, men nå venter nye oppgaver og festligheter og team Elma er klare. Prekast! :)

 
 "El Camino del Inca" - 4 dager med nesen mot Macu Picchu:


Jentene klare for avgang.

InfoCusco-gjengen; To nordmenn, to australiere og en hel sulamitt med argentinere.

Naturen var "pusttakende" og overraskende lik Norge. Her toppen "Veronica" som vi så fra teltet vårt om morgenen.
Dag 2 på InkaTrailen var forferdelig tung - vi besteg over 1000m på bare noen timer. Det bar RETT oppover på steintrapper, og mer enn en muskel i kroppen skrek i smerte.

Pausested med "la sierras" flotte damer som solgte energibomber til oss vandrere.


Oppover, oppover, oppover. Toppen her er det høyeste punktet, "Dead Womans Pass", på 4215moh. De siste tusenmetrene var veldig tunge med tanke på høyden, og vi følte begge vi hadde kols der vi pustet og peste.

Ellen med sin 17kg sekk på toppen, godt død egentlig. De fleste som går turen kjøper bærer for bagasjen, men stae speiderjenter fra Norge bærer selv. Ellen fikk faktisk tilbud om å bli bærer på InkaTrailen - et arbeid som sjelden utføres av jenter! Da ble Ellen glad.





Hele gjengen med bærerne i orange.

Våre to flotte guider; Clever og Henry.

Utsikten fra Runkuray dag 3. Nydelig!

Endelig til topps.

Jentene som var først på toppen. Lykkelige og nostalgiske i fjellandskapet.

Arkeologisk Inkatempel langs ruten dekket i et hav av skyer.

Skydronningen.


Vi presenterer; Machu Picchu! Her skulle vi sett soloppgangen over Machu Picchu, men værgudene var ikke helt på vår side. Men da vi tok til å blåse, fikk vi etterhvert se nydeligheten ovenfra.


Øsende, pøsende regnvær. To våte, men stolte, jenter som fullførte InakTrailen.

Bildeleking i Machu Picchu.

Machu Picchu.


Infield Mala - Kawai:

Storfornøyde med klesvask i Limas solskinn etter kalde Cusco. Og godt å se Marit igjen! :)

Litt leking blant all snakkingen - artig gjeng.

Lover at vi faktisk jobbet litt også. Imellom soling, bading/hopping i bølgene, surfing, mat, latterkramper.

Guttaboys - måtte manne seg litt opp i jentenærværet.

To Brasilianere "going peruvian stile" - InkaKola og "pollo a la brasa".

Markedtur i Mala - den beste frukten som tenkes kan.

Infield extended version; En gjeng ble igjen i Lima over helgen, og storkoste seg i hovedstaden. Denne flotte gjengen + Ellen bak kamera.   

Hasta luego!

tirsdag 1. november 2011

Ciao Lima - Hola Iquitos!

 Byebye Lima. Three weeks gone, and we´re ready for la selva!



Peru-Chile and the Inka Kola

Ventanilla

Sick Maia in HSM - sheets

El centro de madres adolescentes - Villa Maria


Boattrip on the pacific ocean

Sitting in a combi - always an exciting experience


Agape project in Huancuan


Liftphoto - a small tradition

The waterpark in Lima the last night.

On the plane, heading towards Iquitos

First ride with a moto - the most common transport in Iquitos

So warm all the time

Cockroaches - our new neighbours

Maia and the Amazon

onsdag 19. oktober 2011

"Las dos caras de Lima"






"Las dos caras de Lima" is translated to "The two sides of Lima". Lima houses more than 9 million people in as much as 43 different districts, which makes it South Americas fifth largest city. As mentioned in a earlier post, we early noticed that Lima has a significantly large difference between its districts. As only a tourist visiting the city for a few days, one most likely only sees the small differences such as quiet streets with big cars (ex. Lince), compared to more crowded and busy streets (ex. Surquillo). Differences such as these are found in all cities, but if you get on one of the buses going to the districts furthest out, you can easily see why Lima is called "the city with two faces".







As we are not normal tourists in Lima, we have traveled to some of the more distant districts with Stromme Foundation to see some of the projects they work with. We went to the Ventanilla district in the north and Vía Maria in the south, and we had to drive quite a while to get to both of them. When driving from the city center you see mostly streets with nice brickhouses with locks in front of the windows and guards in front, or apartmentbuildings also with guards. Here you also find large shoppingcenters with KFC, McDonalds, Pizzahut etc. and the cars are not bought used. Magdalena del Mar (where we live), San Isidro, Miraflores are examples of these districts. When driving further out from the center, you see smaller shops, more sand along the streets, the "motorbikes" arrive and the houses become "less equiped". Callao can be an example of such a district.





One can say that the districts differs step by step. The last step is when you no longer see houses, streets or cars. Instead you see huts made out of woodplates and tinplates, sand sand and more sand, only buses, taxis, "motorbikes" and of course the dogs appear. Stray dogs are found all over Lima, but considerably more in the poorer districts. It is also a great deal more insecure in these districts, at least for us foreign looking (white) people.





These are "las dos caras de Lima" - the huge differences between rich and poor which are mirrored in the districts difference in housing and living. Lima has grown considerably the last years, and this has become a consequence. What`s beeing done, or if something`s beeing done, to improve some districts conditions we do not yet know. Considering the fact that hundreds of thousand live in insecure houses built on sandhills when Peru is volunarable for earthquakes, we both hope that there are some plans and that motherearth is in a good mood....