Nå som vi har vært i Peru i over 3 måneder er det på tide å nevne noen til tider småmerkelige vaner og hverdagsting som vi har kommet over:
- Hvem har ikke hørt om "African- time"? Kanskje er "Peruvian- time" et nytt begrep for oss, men i det er innbakt i de peruanske kroppene. Her i Peru, og spesielt i varme Iquitos, går alt til sin tid, og på sin egen måte. Verden ligger alltid foran dine føtter, så den klarer nok vente litt til. Så enn time eller to eller tre for seint, skader vell ikke ey?
- Møtestrukturen er ikke helt etter våre norske "vi-er-veldig-glad-i-planer-og-klokkeslett" - hoder, så møter som går over har ingen markert begynnelse eller slutt, og mangler agenda for møtet, kan til tider være utfordrende.
- Poser: Peruanere elsker poser! Når man går på butikken, får man nesten en liten pose per ting. Små, hvite, rare plastikkposer. Kjøper man en ost, får man plastikk til hver eneste av de kanskje 15 ostebitene, og må pakke opp hver som en julegave. Og trenger man virkelig en pose til en flaske brus?
- VERDENS MEST FANTASTISKE SKYER, uten tvil! Store og magestetiske, tredimensjonale skyer.
- Brøling er kult! På gaten, i huset, på kinoen, til "gringa"-jentene som går forbi. Spesielt å brøle "How are you MISTER?", plystre, "Hola guapa" til hvite jenter uten noen form for filter, selv når din kone står med ditt barn ved siden av. Kult eyh?
- Alt er "los chinos" sin feil. Kineserne som holder på med veiarbeid i Iquitos for skylden for alt: Hvis det ikke er vann, hvis det ikke er internett, hvis det er trafikkproblemer - "a culpa de los chinos!"
- Ikke tull med edderkopp, og ikke klø på myggstikkene - det fører bare til trøbbel!
- Ris og kylling er livet. Den peruanske nasjonalretten uten tvil. Og banan kan serveres til alt, både stekt, kokt, smashet, knødret sammen til en ball, rå - you name it.
- Der finnes egne reisepriser for peruanere - hørt på maken! Flybilletter til peruanere - 45 dollar, utlendinger - 120 dollar. Det er deilig å være norsk i Peru?
- Hvorfor gå når man kan ta motortaxi? Peruanere går sjeldent, de tar motortaxi eller kjører, om det så er rundt hjørnet. Mens vi rare nordmenn tar beina fatt, og blir på hvert hjørnet stoppet av motortaxier som ikkje skjønner vi bare prøver å krysse veien og ikke venter på dem.
- Der finnes utallige typer Cola (Coca Cola, Kola Real etc.), hvor Inka Kola er den peruanske nasjonaldrikken. En gul brus med smak av norsk julebrus, mmm!
- En uskrevet regel i Iquitos gater og caféer, er tydeligvis at "hvitinger" skal hilse på hverandre.
- Lærdom: Ikke stole på en som først virker som en hvit turist som trenger hjelp, for han kan lure deg raskere enn du kan si "Naiv".
- Kjeks og småsnacks spises konstans. I butikkene finnes ikke godterihyller, men kjekshyller med en uendelig utvalg av kjeks: Salte, søte, runde, firkanta, med krem, uten krem, små, store etc.
- Papir hives ikke i do - så enkelt er det!
- Internettet her får skilpadder til å virke raskere enn lynet.
- Rotter som løper over veien eller som ligger døde i elvekanten, er et normalt syn.
- Søppelkasser er tydeligvis tulliball for det er et sjeldent syn.
- Gjestfrihet er en viktig del av den peruanske ånden. Mat skal deles, alle skal prates med, ingen skal ikke føle seg velkommen.
- Sysselsetting er veldig viktig. En liten butikk kan ha opptil 4 arbeidere, noe vi har resumert med at er for å sysselsette flest mulig. I Lima på universitet der vi hadde spansktimer, jobbet det utallige gartnere så beddene ble daglig lukt og vannet.
- Har man vondt en plass, er piller tingen. Noe man kan få kjøpt nesten i løsvekt også på markedet!
- Naturmedisiner er undervurdert fra vår side. Jungelen skjuler mang en hemmelighet.
- "Que chevre!" = så koselig/bra/artig etc., er et MYE brukt uttrykk.
- Frukt brukes til alt (og gjett om frukten her er god! mmm), selv til å lage chips/snacks som vi konsumerer med stor glede!
- En dag blir aldri som man ser for seg - alltid full av overraskelser, både gode og til tider dårlige.
- Latter forlenger livet, for jammen kan peruanere le!
Mucho amor de Elma.
