Viser innlegg med etiketten Iquitos. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Iquitos. Vis alle innlegg

onsdag 14. mars 2012

Med vann opptil halsen....


I forrige uke var første uke med "talleres" med barna i Belén etter en lang jule - og planleggingsferie.
Vi var begge veldig gira på å komme i gang med arbeidet.
Ellen var først ute med sin sektor på tirsdagen med Carmen som hun jobber med. Vi dro avgårde med båt i solskinnet for å hente barna hus etter hus. Sektor 9 hvor Ellen jobber er såpass langt ute at det er for dypt for broer, og man må derfor ta i bruk båtene; "llevo llevo". Alle ungene ble presset oppi båten, til sammen rundt 19 stk i en båt, og avgårde til sektor 12 som ligger lengst ute. Grunnen er at lokalet i sektor 9 i Belén ikke kan brukes, og man må derfor bringe ungene avgårde til en annen sektor, noe som ikke er veldig populært.
Vi hadde et koselig "møte" med barna der vi lekte, laget ID- kort som ble fint pyntet opp med bilder og alt, og endte alle sammen opp i elven.




På torsdag hadde Maia "taller" med barna i sektor 5 med Puri og Joe. Sektor 5 er en av de nærmeste sektorene, og man kan derfor komme seg frem til lokalet ved hjelp av broer. Men denne torsdagen var der problemer med lokalet, og de måtte hente alle ungene for å så dra avgårde til sektor 7 i båt. Grunnen var at "Zapo" som er sikkerhetspolitiet i Belén, hadde inntatt lokalet og det kunne derfor ikke brukes. (Noe som heldigvis er ordnet nå) Det ble holdt en presentasjonsrunde, lekt noen leker før Id- kortene ble pyntet opp.






Belén i denne tidsperioden når vannet stiger, har sine vanskeligheter for jobbingen. Det er større kostnader, krever mer tid og krefter fra oss som jobber og det er farligere når kvelden faller på. For oss er Belén som det unike flytende samfunnet det er, veldig spennende. Allikvel ser man klart problemstillingene da ved at elven brukes til søppelkasse, do, dusj, vaskemaskin, mat etc. Senest i dag var det en død hund som kom flytende i vannet. Alt dette har sine konsekvenser på huden og helsen til barna som hver dag bader og lever av dette vannet. Det henger også plakater for å samle opp søppelet, slik at sykdommer som Dengue- feber ikke skal utvikle og spre seg.


Nå er en ny uke i gang, og jobbingen fortsetter tross en økende elv. I Belén har allerede flere hus nå vann på gulvet, og regnet gjør at den fortsetter å stige. Iquitos som er omringet av elver på alle kanter, har sendt ut rød alarm som betyr at det er fare for at distriktene som ligger nærmest elven må flytte på seg. Dette skjer tydeligvis hvert år.
Men hverken pøsregn, varme (vi har vært mye gjennomvåte av begge årsaker) eller stigende elver stopper oss nå som vi går inn i den siste tiden av uteoppholdet.

tirsdag 21. februar 2012

Et karnival uten like!


Hele februar i Iquitos preges av den storslåtte karnival- tradisjonen. Dette betyr at du på et hvilket som helst tidspunkt kan bli kastet vann på - da spesielt når man er hvit, ekstraordinære som vi er - fra passerende motorsykler eller når du selv er i en motortaxi.

Denne helgen gikk selve hovedattraksjonen av stabelen. Det hele begynte med lørdagen da man så folk gikk gatelangs med poser fulle av vannballonger, familien reiste de berømte palmetrærne med gaver og musikken stod på full guffe til langt på kveld. Vi dro avgårde for å se på kåringen av årets "Amazonian dragqueen". Det var mildt sagt imponerende oppkledning på alle deltakerne, og vi ble stående og måpe mer enn en gang - for noen flotte damer!
Hele uken har det vært en drepende varme og absolutt intet regn, men så klart når vi stod ute høljet det ned - både katter og hunder. Ikke en flekk va tørr da vi kom hjem - og vinneren av konkurransen ble en flott blondine...




På søndagen var den store dagen. Vi startet tidlig med å fulle opp ca. 100 vannballonger som vi tok med oss i motortaxien. Vi, Carolina, Marco og Paddy klare for karnival - noe resten av Iquitos uten tvil også var!
Motorturen ble vanvittig artig - folk kaster bøtter med vann, harde vannballonger, melk, blått vann - alt va du kan tenke deg treffer deg før du får lukket øynene. Men vi kastet hardt tilbake - og gjekk om folk fikk hakeslepp når de så "gringoer" være med på leken. La venganza de los gringos.




Da vi kom fram til destinasjonen, huset til en bekjent av La Restinga, fulgte flere timer med galskap. Det hele kan oppsummeres i vann- og malekrig med folk i alle aldre, bekjente og ukjente, i flere timer. Ansiktene våre skiftet farge fra blått til grønt til gult, og var aldri et sekund tørre. Det hele endte med at vi danset rundt palmen med gaver, før vi (alle sammen fikk prøve) hogget ned palmen og spurtet om kapp for å få en gave. Ellen fikk med seg en del av noe som lignet på et teppe og en teddybjørn, mens andre kom seirende ut av det hele med opptil 5 nye kjoler.














Det hele var super gøyalt - og vi har planer om å fortsette tradisjonen i Norge og Canada. For hei alle sammen, MAIA SKAL TIL UBC neste år!

Nos vemos chicos!

onsdag 18. januar 2012

"Que chevre!"

Nå som vi har vært i Peru i over 3 måneder er det på tide å nevne noen til tider småmerkelige vaner og hverdagsting som vi har kommet over:

- Hvem har ikke hørt om "African- time"? Kanskje er "Peruvian- time"  et nytt begrep for oss, men i det er innbakt i de peruanske kroppene. Her i Peru, og spesielt i varme Iquitos, går alt til sin tid, og på sin egen måte. Verden ligger alltid foran dine føtter, så den klarer nok vente litt til. Så enn time eller to eller tre for seint, skader vell ikke ey?

- Møtestrukturen er ikke helt etter våre norske "vi-er-veldig-glad-i-planer-og-klokkeslett" - hoder, så møter som går over har ingen markert begynnelse eller slutt, og mangler agenda for møtet, kan til tider være utfordrende.

- Poser: Peruanere elsker poser! Når man går på butikken, får man nesten en liten pose per ting. Små, hvite, rare plastikkposer. Kjøper man en ost, får man plastikk til hver eneste av de kanskje 15 ostebitene, og må pakke opp hver som en julegave. Og trenger man virkelig en pose til en flaske brus?

- VERDENS MEST FANTASTISKE SKYER, uten tvil! Store og magestetiske, tredimensjonale skyer.

- Brøling er kult! På gaten, i huset, på kinoen, til "gringa"-jentene som går forbi. Spesielt å brøle "How are you MISTER?", plystre, "Hola guapa" til hvite jenter uten noen form for filter, selv når din kone står med ditt barn ved siden av. Kult eyh?

- Alt er "los chinos" sin feil. Kineserne som holder på med veiarbeid i Iquitos for skylden for alt: Hvis det ikke er vann, hvis det ikke er internett, hvis det er trafikkproblemer - "a culpa de los chinos!"

- Ikke tull med edderkopp, og ikke klø på myggstikkene - det fører bare til trøbbel!

- Ris og kylling er livet. Den peruanske nasjonalretten uten tvil. Og banan kan serveres til alt, både stekt, kokt, smashet, knødret sammen til en ball, rå - you name it.

- Der finnes egne reisepriser for peruanere - hørt på maken! Flybilletter til peruanere - 45 dollar, utlendinger - 120 dollar. Det er deilig å være norsk i Peru?

- Hvorfor gå når man kan ta motortaxi? Peruanere går sjeldent, de tar motortaxi eller kjører, om det så er rundt hjørnet. Mens vi rare nordmenn tar beina fatt, og blir på hvert hjørnet stoppet av motortaxier som ikkje skjønner vi bare prøver å krysse veien og ikke venter på dem.

- Der finnes utallige typer Cola (Coca Cola, Kola Real etc.), hvor Inka Kola er den peruanske nasjonaldrikken. En gul brus med smak av norsk julebrus, mmm! 

- En uskrevet regel i Iquitos gater og caféer, er tydeligvis at "hvitinger" skal hilse på hverandre.

- Lærdom: Ikke stole på en som først virker som en hvit turist som trenger hjelp, for han kan lure deg raskere enn du kan si "Naiv".

- Kjeks og småsnacks spises konstans. I butikkene finnes ikke godterihyller, men kjekshyller med en uendelig utvalg av kjeks: Salte, søte, runde, firkanta, med krem, uten krem, små, store etc.

- Papir hives ikke i do - så enkelt er det!


- Internettet her får skilpadder til å virke raskere enn lynet.

- Rotter som løper over veien eller som ligger døde i elvekanten, er et normalt syn.

- Søppelkasser er tydeligvis tulliball for det er et sjeldent syn.

- Gjestfrihet er en viktig del av den peruanske ånden. Mat skal deles, alle skal prates med, ingen skal ikke føle seg velkommen.

- Sysselsetting er veldig viktig. En liten butikk kan ha opptil 4 arbeidere, noe vi har resumert med at er for å sysselsette flest mulig. I Lima på universitet der vi hadde spansktimer, jobbet det utallige gartnere så beddene ble daglig lukt og vannet.

- Har man vondt en plass, er piller tingen. Noe man kan få kjøpt nesten i løsvekt også på markedet!

- Naturmedisiner er undervurdert fra vår side. Jungelen skjuler mang en hemmelighet. 

- "Que chevre!" = så koselig/bra/artig etc., er et MYE brukt uttrykk.

- Frukt brukes til alt (og gjett om frukten her er god! mmm), selv til å lage chips/snacks som vi konsumerer med stor glede!

- En dag blir aldri som man ser for seg - alltid full av overraskelser, både gode og til tider dårlige. 

- Latter forlenger livet, for jammen kan peruanere le!


Mucho amor de Elma.

fredag 30. desember 2011

Feliz navidad y prosperó nuevo año!


We have now spent a wonderful "christmas"-week here in Iquitos with Marit, Karen and Heidi (wonderful british girl who volunteers in Lima) who came to visit us from Lima. Christmas Eve we spent baking gingerbread, eating christmas porridge and watching the norwegian classic "3 nøtter til Askepott" (Cinderella). When Christmas rang in at 5 o`clock, we dressed up and went to get our Christmas feast dinner. In Peru they normally eat turkey at midnight, but the rebells that we are - we ordered pizza at 7!


 We had a really good time eating and talking, and with candles and blinking christmaslights we actually got a taste of Christmas even in Amazonas. After dinner we walked up to the crowded main square "Plaza de Armas", and watched a bit of the Christmas service in the church. Afterwards we did a very norwegian thing: we dressed up a chair with presents an christmaslights, and danced around it singing christmas carols - trust us, it was more than one person that stopped outside our door. Afterwards we opened presents, ate gingerbread and panéton (sweet bread they eat a lot in Peru for christmas) and watched the fireworks at midnight. Christmas in the jungle do work!



The rest of the week we spend visiting a lot of different sites in and around Iquitos. The result is extremely good memories, funny photos and red shoulders.

The 25th: Quisticocha - laguna with animals living under horrible conditions. It was crowded, and people circeled around us to watch the gringas in bikini - woho!


So not scared...!


The 26th: Dresshopping in Iquitos. With fashionshow  and more fireworks during the evening.

The 27th: Pilpintuwasi - butterflypark: We tok a boat out to a small "comunidad", and walked to the park. It was boiling hot, we watched and learned a lot about the butterflies (the only live for max. 3 months) and the other animals rescued from being sold at the market. A monkey tried to steal Maias purse, and we were told more than once that they could kill us. Nice!

Can you spot the butterfly?



The 28th: Monkey Island: The best experience. We took a speedboat out to this island, and was showed around more or less in the jungle. There were different kinds of monkeys all over the place, we played with them, fed them and discovered how humanlike they are. While walking around in the jungle looking at the plants and monkeys, we got to taste fresh fruits from the trees - mmm! We got eaten alive by the mosquitos, and the ants bite really hard. We considered staying there. That days` funny comment was when we were dropped of at a small comunity to catch a boat, there was also a delivery boat with beer. A woman was sure the hundreds of beers were ours, the 5 nineteen year old, white girls.....!

Who`s the animal?

 


The 28th: Belén: We wanted to show where we work, so we took a motocarro down to Belén. The river had increased a lot. For example in Ellens sector (9) there was no longer streets of sand, but water. We payed for a small boattrip on the river. We got a fantastic view over Iquitos and Belén floating on the river Itaya. Afterwards we walked arouns most of the day at the marked, watching and trying out different specialities. We also got a lot of funny "gringa"- comments: "oo, carne blanca" (= white meat), "Ey, tengo marijuana" (I have marijuana) and "olala".




Now its the 29th, and we just sent the girls back to the big city after a wonderful week. Now a new year is waiting at the door step, and hopefully it will be a good year without "mala suerte"!
We hope you all had a Merry Christmas and we wish you a Happy New Year.


                                                   Besitos y abrazos de Maia y Ellen.

søndag 18. desember 2011

Adventstid i jungelen

Lenge siden siste oppdatering, dette fordi: 1. Vi har skrevet oppgave denne uken, og derfor delegert all vår tid til dette. 2. Vi har enormt treigt internett, så å skrive blogg er av og til en pest og plage. 3. Vi har glemt det bort....!


For to uker siden fikk La Restinga besøk av en dame fra Lima som holdt ulike workshops med hele teamet, inkludert oss. Det var spennende øvelser som gikk på å bli bedre kjent med din egen kropp, da spesielt innvendig. Det ble mye gulvkontak, pusteøvelser og morsom stemmetesting.

På lørdagen var vi klar for den store avslutningen med alle deltakerne i prosjektet. Vi dro avgårde fra Belén i 5 fullstappa busser, og dro til et lokale med badebasseng til glede for alle. Det ble en flott dag som resulterte i solbrente gringas, kraftig regnstorm og mye gøy i  badebassenget. På slutten delte vi ut diplomer til ungene i sektorene våre (her måtte vi også gi en hilsen på spansk over mikrofon for de godt over 100 menneskene!), før vi dro hjem.




På kvelden var det en slags demonstrasjon på Plaza de Armas for et renere Iquitos - "Iquitos te quiero Lindo" - som vi dro avgårde. Vi nøtte opp i hvite skjorter med lys i hånden da klokken slo 8, men det begynte så klart over en time etter det skulle. Man må bare elsker peruaneres punktlighet! Det ble en stemningsfull markering med flammedans fra La Restinga gutta, rapping, lystenning og til sist kosting av gaten.



Denne uken har vi som nevnt skrevet for det meste, samtidig hatt noe engelskundervisning med Enrique som skal til Norge neste år. Høydepunktet var våre fantastiske hjemlagte rundstykker med geitost som vi fikk i posten - en liten bit av Norge i jungelen. Har vært en uke med litt hjemlengsel, noe som var ventet nå i juletidene. Det er nemlig ikke særlig lett å få julestemning her i sauna-varmen, men vi prøver med både musikk, lys, risengrynsgrøt og lussekatter. Nå gleder vi oss til julebesøk på fredag av Marit, Karen og Heidi som er en vennine av dem fra England.


fredag 25. november 2011

A Thursday in Belén

A drawing one of the kids made. It says "Thanks to everyone in La Restinga for learning me how to read."

Promotores Juniors ca. 11 - 14 år

The last session of the year.
Head-and-shoulder-kness-and-toes.

Deep concentration the last day.

Proudly showing his work.

Promotores grandes 14 - 20 years. A session about sexual transmitted diseases and HIV/AIDS.



PS: Maia has recieved mail, so postcards actually reach us. Send more!

mandag 21. november 2011

Just another manic monday

Uken vår i bilder. Enjoy!

Our week in pictures. Enjoy!


Deilig når regner kommer! Vært masse regn denne uken og til tider nesten litt "kaldt".
It's so refreshing when the rain starts! This week we have had lots of rain and almost a bit "cold"



To ganger i uken er det "leksehjelp" for barna i Belen. Da jobber de med matte eller oppgaver knyttet til kommunikasjon. Det er ulike nivåer på like gamle barn, og noen trenger mye hjelp, mens andre mindre. Oppgavene blir kombinert med fargelegging og leker og det er alltid morsomt å være med!

Two times a week, kids in Belen get help to math and "communication-tasks". This is to better their learning and is combined with different games as well.


Twister med tall! Barna må regne sammen tallene de har under hender og føtter etter hver ny bevegelse. En ny vri for å lære matte
The kids are playing Twister with numbers to learn math



Endelig ferdig med sykehusbesøk! (Håper vi ikke jinxa oss selv nå)

Finally finished with the hospitalvisits! (Hopefully we didn't jinx it now)

Gikk inn i en dyrebutikk og blikket til Maia sier vel alt om forholdene til dyrene. Her var en kylling din for 2 soles (4 kr)

Found a petstore og the conditions for the animals were horrible (Maia's look says it all). Here you could get a chicken for 2 soles (4 kroners)

Nyter søndagen ved en innsjø i jungelen :)

Enjoying the sunday by a lake in the jungle :)


Ellen har fått en nytt pratekamerat ;)

Ellen has got a new talking-buddy ;)

Godt å endelig få god vannmelon!!

Finally we got a good watermelon!!

Vi har smakt på Suri, en spesialitet her i jungelen. Suri er mark..... (hadde egentlig video, men med flere timers opplasting for et minutts film føltes ikke helt verdt det;)
Ellers denne uken har vi møtt på en norsk folkehøyskole-klasse (hvor ellers?), hatt internasjonal middag hvor bare flere og flere mennesker dukket opp og prøvd ut både danse- og pilatestimer på det lokale treningssentret. Håper etterhvert at vi ikke stikker oss så veldig ut som lyse, svette og de eneste som ikke kan koregrafien som virker opplagt for alle andre. Merker ikke så godt at desember snart er her, bortsett fra at glorete julepynt har kommet opp i butikkene. Dessuten betyr det slutten på skoleåret (nå er det jo sommer) og dermed aktivitetene nærmer seg her. Det er tid for evalueringer og avslutninger, før vi skal begynne opp igjen i februar.

We have tried Suri, a specialty here. It's worm... (have a video, but slooow internett) This week we have also meet a norwegian "folkehøyschool"-class, had international dinner with the others in our house and tried out dancing and pilates at the local gym. Fun!
December is soon here and that means the school is almost over. So it's time for evaluations and planning for det new year :)